Noen velger musikk, dans og drama fordi de allerede vet hva de liker. Andre velger det fordi de ikke passer helt inn i en skolehverdag som bare består av teori, pugging og skriftlige innleveringer. Begge deler er helt vanlig.
Dette er et utdanningsprogram som gir deg en annen type rytme i uka. Du skal fortsatt gjøre skolearbeid, lese og levere, men du skal også øve, samarbeide, bli vurdert i prosess og stå i situasjoner der det du gjør er synlig for andre.
Musikk, dans og drama er et studieforberedende utdanningsprogram på videregående, med fellesfag og programfag knyttet til scenekunst. Det høres kanskje selvsagt ut, men det er nettopp denne kombinasjonen som gjør linja annerledes: Du følger et vanlig skoleløp, samtidig som en større del av læringen skjer gjennom øving, framføring og praktisk arbeid.
Mange forbinder MDD med konserter, forestillinger og “kreative elever”, men hverdagen er mindre glanset enn det. Det er fortsatt frister, vurderinger, perioder med mye å gjøre og dager der du må jobbe selv om motivasjonen ikke akkurat står i taket. Hvis du liker en skoleform der du får bruke mer enn bare hodet, kan det være midt i blinken. Hvis du helst vil ha en mer forutsigbar og stillesittende skolehverdag, bør du tenke deg om.
MDD passer ofte for elever som liker å jobbe jevnt, tåler tilbakemeldinger og ikke blir helt slått ut av at andre ser arbeidet deres underveis. Du trenger ikke være den mest utadvendte i klassen, men det hjelper å være villig til å delta, prøve og justere når du får beskjed.
Det varierer mellom skoler hvor tidlig du må velge retning, og hvor tydelig skillet er mellom musikk, dans og drama. Noen steder er sporene ganske klare fra start. Andre steder får du litt mer tid til å kjenne etter før det blir mer spisset.
Det er derfor lurt å sjekke hvordan den konkrete skolen legger opp løpet. Navnet på utdanningsprogrammet er det samme, men innholdet kan kjennes forskjellig i praksis. To skoler kan begge tilby MDD og likevel gi ganske ulike opplevelser av fag, miljø og fordypning.
For noen er dette helt avgjørende. Kanskje vet du at du trekkes mot scenekunst, men er usikker på om det er musikk, dans eller drama som passer best. Da er det en fordel å velge en skole som er tydelig på hva du faktisk får prøve, og hvor mye rom det er for å justere underveis.
En vanlig uke på MDD er sjelden helt lik fra dag til dag. Du kan ha en nokså ordinær skoledag med norsk, engelsk og andre fellesfag, og så gå rett inn i en økt der du skal jobbe praktisk, være i bevegelse, samarbeide tett eller vise fram noe du har øvd på. Den variasjonen er en stor del av grunnen til at mange trives her.
Hvis du vil forstå MDD ordentlig, bør du se på fagene og timefordelingen før du bestemmer deg. Mange lar seg styre av stemning, omdømme eller bilder fra skolemiljøet, men det er oversikten over timer og fag som forteller hvordan hverdagen faktisk blir.
Det er også smart å se hele løpet samlet. Vg1 sier noe om starten, men Vg2 og Vg3 sier mer om hvor tett det blir, hvor mye fordypning du får og hvordan programfag og fellesfag utvikler seg over tid.
Vg1 er ofte året der du kjenner etter om MDD faktisk passer deg, ikke bare om det virket spennende da du søkte. Mange går inn med et ganske romantisk bilde av linja og blir litt overrasket over hvor mye som handler om rutiner, oppmøte, samarbeid og jevn innsats. Det er egentlig et godt tegn. Du får ganske tidlig vite hvordan denne skolehverdagen fungerer i praksis.
For noen er førsteåret en lettelse. Endelig skjer det noe i timene som ikke bare handler om å sitte stille og levere tekst. For andre tar det litt tid å venne seg til at læring kan være mer synlig, mer praktisk og litt mindre kontrollert enn de er vant til.
Forskjellen merkes ganske fort. I fellesfagene kjenner de fleste igjen formen: pensum, prøver, innleveringer og tydelige krav. I programfagene er vurderingen ofte mer flettet inn i prosessen. Det du gjør underveis teller mer, og læreren ser gjerne på både utvikling, innsats og hvordan du jobber med tilbakemeldinger.
Det betyr ikke at programfagene er løsere. Ofte opplever elever det motsatt. Du kan ikke alltid “lese deg opp” kvelden før. Hvis du ikke har øvd, møtt opp eller vært til stede i prosessen, merkes det ganske tydelig.
I Vg2 skjer det gjerne noe med blikket ditt på linja. Det føles mindre nytt, og mer som et løp du faktisk er inne i. Du begynner ofte å skjønne hva du liker best, hva du bruker mest energi på, og hvilke deler av hverdagen du trives mindre med.
Noen får mer ro i Vg2 fordi de kjenner systemet bedre. Andre begynner å tvile litt mer, nettopp fordi valgene blir tydeligere. Begge deler er ganske vanlig. Det viktige er å bruke det året til å få oversikt, ikke bare holde ut.
Noen oppdager også at MDD passer godt, men ikke helt slik de hadde trodd. Kanskje er det ikke scene i seg selv som frister mest, men arbeidsformen, miljøet eller kombinasjonen av teori og praktiske fag. Den typen justering i forventning er helt normal.
Dette er en sånn detalj som kan virke liten helt til den plutselig ikke er det. Fremmedspråk, matematikk og andre fagvalg kan få betydning senere, særlig hvis du allerede har noen studier i bakhodet.
Derfor er det smart å sjekke dette tidlig og konkret. Ikke bare “hva pleier folk å gjøre”, men hva akkurat denne skolen tilbyr, og hvordan det passer med det du kanskje vil videre til.
Vg3 er ofte året der ting samler seg. Du har mer erfaring, mer språk for det du driver med, og ofte større prosjekter enn før. Samtidig er det siste året på videregående, så det er også flere sluttvurderinger, mer tidspress og mindre rom for å flyte litt gjennom ukene.
For mange er dette det mest givende året, fordi de endelig får kjenne på fordypning og mestring på en annen måte enn i starten. For andre er det det tyngste året, nettopp fordi både programfag og fellesfag krever sitt på samme tid.
Når prosjektene blir større, merker mange at MDD går fra å være “spennende fag” til å bli noe du faktisk må planlegge rundt. Det holder sjelden å møte opp og håpe at energien er der. Du må vite hva som skal sitte, hva som må øves inn, og hva som kan vente.
For noen er dette den beste delen av hele løpet. Du får mer tid til å jobbe med noe ordentlig, og du kjenner tydeligere at det du gjør har retning. Samtidig er det også her mange oppdager hvor fort tida går når både skole, øving og resten av livet skal presses inn i samme uke.
Når du ser på en skoleplan, er det lett å stirre seg blind på fagkodene. Det er ofte mer nyttig å se etter rytmen i uka: hvor mange timer som går til programfag, om de ligger samlet eller spredt, og om planen ser ut som den faktisk gir rom for fordypning.
Vurdering i programfag oppleves ofte annerledes enn i vanlige teorifag. Du blir ikke nødvendigvis målt bare på et sluttresultat, men også på hvordan du jobber underveis, hvordan du tar til deg tilbakemeldinger, og om du faktisk utvikler deg gjennom perioden. Det gjør vurderingen mer levende, men for noen også litt mer uforutsigbar i starten.
Derfor er det lurt å spørre tidlig hvordan standpunkt settes. Ikke fordi alt skal gjøres taktisk, men fordi det gir ro å vite hva læreren ser etter. Når du forstår rammene, blir det lettere å jobbe jevnt i stedet for å føle at du hele tiden famler litt.
Eksamen blir fort noe elever grubler på lenge før det er nødvendig. I praksis hjelper det som regel mer å tenke på vanene som leder fram mot eksamen enn på selve dagen. Jevn innsats slår skippertak overraskende ofte.
På MDD er det ekstra lett å la programfagene fylle hele hodet. Det er jo gjerne der mye av motivasjonen ligger. Men hvis fellesfagene bare får henge med i bakgrunnen i månedsvis, kan du plutselig få en ganske tung innspurt. Det er sjelden en god overraskelse.
Samtidig er det verdt å huske at mye av det du lærer på MDD også hjelper deg i eksamensperioder: disiplin, gjennomføring, det å stå i press og fortsette selv når du ikke føler deg helt klar. Det er ikke så dum ballast å ha med seg.
Opptak til MDD er ikke nødvendigvis likt fra skole til skole. Noen steder handler det mest om vanlige inntaksregler, andre steder kommer opptaksprøve eller egne vurderinger i tillegg. Derfor er det lurt å sjekke den konkrete skolen du vurderer, ikke bare høre hva som gjaldt for noen andre.
Selve opptaksdelen skaper ofte mer stress enn den trenger å gjøre. Mange tenker at de må bevise at de er “ferdige” eller mye bedre enn alle andre. Det er som regel ikke poenget. Ofte ser skolen etter grunnlag, uttrykk, arbeidsmåte og hvordan du møter en oppgave.
Og ganske ofte merkes det faktisk hvem som er mottakelig og hvem som bare prøver å presse gjennom noe innøvd. Det betyr at det ikke bare er erfaring som teller. Måten du jobber på der og da, kan si mye.
Når du ser på opptak til MDD, er det fort gjort å tro at alt styres av skolen. Slik er det ikke alltid. Noe bestemmes gjerne på fylkesnivå, mens andre deler av prosessen ligger hos den enkelte skole. Derfor må du ofte lese mer enn ett sted for å få hele bildet.
Det viktigste er egentlig ikke å forstå hvert eneste systemord med én gang. Det viktigste er å finne svar på det som faktisk angår deg: hvordan du søker, om det er opptaksprøve, og hva skolen forventer at du møter med.
En opptaksprøve er sjelden laget for å finne den mest “ferdige” søkeren. Ofte prøver skolen heller å se grunnleggende ferdigheter, uttrykk, rytme, musikalitet, bevegelse eller hvordan du tar instruksjon underveis.
Det betyr at du ikke trenger å være helt polert for å gjøre et godt inntrykk. Mange som virker trygge og mottakelige, kommer bedre ut enn de som prøver å være imponerende, men virker låste i eget opplegg.
Noen blir overrasket over dette. De har tenkt at prøven handler om å vise mest mulig på kortest mulig tid. Ofte er det like interessant for skolen å se hvordan du jobber i rommet, hvordan du responderer på beskjeder, og om du klarer å holde roen når noe ikke går helt som planlagt.
Det er lett å gjøre forberedelser større enn de trenger å være. Mange havner i den fella at de prøver å finpusse alt helt fram til siste kveld, og ender opp mer slitne enn trygge. Som regel fungerer det bedre å velge noe du faktisk kan stå i, enn noe som ser ekstra avansert ut hvis alt går perfekt.
Du kommer ganske langt med enkle ting: å kunne starte på nytt hvis du mister flyten, å ha øvd under forhold som ligner litt på situasjonen du skal inn i, og å møte uthvilt nok til å tenke klart. Det høres nesten for banalt ut, men det er ofte det som gjør at du virker mer samlet.
Noen finner ut litt sent at MDD egentlig hadde passet dem bedre. Andre starter på MDD og kjenner underveis at de vil i en annen retning. Begge deler skjer. Om det lar seg gjøre å bytte eller komme inn senere, avhenger gjerne av plass, tidspunkt og hvor mye du eventuelt må ta igjen i programfagene.
Jo tidligere du undersøker muligheten, desto større er sjansen for at det finnes en ryddig løsning. Venter du lenge, kan det bli mer tungvint enn det egentlig hadde trengt å være.
På papiret kan de to løpene se ganske like ut, siden begge er studieforberedende. I praksis kjennes de ofte ganske forskjellige. På MDD ligger mer av læringen i øving, samarbeid, framføring og prosesser som er synlige underveis. På studiespes opplever mange at hverdagen er mer teoritung og mer bygget rundt skriftlig arbeid.
Det betyr ikke at den ene linja er mer seriøs enn den andre. De bare stiller ulike typer krav. Noen elever fungerer best når læringen er konkret, aktiv og knyttet til noe som skjer i rommet. Andre liker bedre enn mer tradisjonell skoleform, der oppgavene er tydeligere avgrenset og dagene ligner mer på hverandre.
Hvis du står mellom de to, kan det være lurt å tenke mindre på status og mer på arbeidsform. Hvilken hverdag tror du faktisk at du vil holde ut i over tid? Det spørsmålet er ofte mer nyttig enn å spørre hvilken linje som “ser best ut” utenfra.
Mange velger linje lenge før de har oversikt over hvilke fag som kreves for studiene de kanskje vil søke senere. Det er helt normalt, men det gjør også denne delen viktigere enn den først ser ut. Hvis du vurderer studier som krever matematikk eller realfag, bør du sjekke det tidlig nok til at valgene dine faktisk kan tilpasses. Du trenger ikke vite nøyaktig hva du skal bli, men det er lurt å vite hvilke dører du helst ikke vil lukke før du i det hele tatt har begynt.
Det korte svaret er ja, men ikke automatisk. MDD i seg selv stenger ikke døra til medisin, men det avgjørende er hvilke fag du ender opp med underveis. Hvis du trenger bestemte realfag, må de inn i planen tidlig. Det holder ikke å tenke at du skal “finne ut av det senere” hvis målet er såpass konkret.
Dette er også et punkt der mange blir litt for optimistiske. Ikke fordi det er umulig, men fordi kombinasjonen kan bli tett. Programfagene på MDD tar tid, og realfag som kreves for profesjonsstudier gjør det samme. Hvis du både vil ha MDD-hverdagen og holde døra åpen for medisin, må du være villig til å planlegge mer enn andre kanskje trenger.
Det betyr ikke at du bør droppe MDD med én gang hvis du er nysgjerrig på legeyrket. Men det betyr at du bør være ærlig med deg selv om hva som er viktigst: selve skoleformen du ønsker deg nå, eller hvor enkelt det skal være å møte framtidige fagkrav. For noen går dette fint sammen. For andre blir det et unødvendig kronglete opplegg.
Her er det som regel ikke linjenavnet som er problemet, men om du får studiekompetanse og sterke nok resultater. Hvis du trives godt på MDD og derfor jobber jevnt i både programfag og fellesfag, kan det faktisk være et bedre utgangspunkt enn en linje du valgte “for sikkerhets skyld”, men aldri kom ordentlig inn i.
Mange økonomistudier har krav til matematikk, og det er derfor dette spørsmålet dukker opp så ofte. Det er lett å tenke at økonomi og MDD ligger veldig langt fra hverandre, men det trenger ikke stemme. Det viktige er ikke at du har gått MDD, men hvilke fag du faktisk har med deg når du søker videre.
Samtidig er dette et godt eksempel på hvorfor små valg i videregående ikke alltid er så små. Hvis du går inn i MDD uten å sjekke mattekrav og senere oppdager at studiet du vil inn på forventer noe annet enn det du har tatt, kan du fort få en omvei du kunne ha unngått.
For noen er løsningen enkel: de finner en skole og en fagkombinasjon som fungerer. For andre blir det tydelig at de enten må justere forventningene sine eller velge et annet løp. Det er ikke noe dramatisk ved det, men det er bedre å se det tidlig enn å oppdage det akkurat når du skal søke videre.
Farmasi er et av de studiene der realfag ofte blir helt avgjørende. Derfor er dette ikke et spørsmål du bør overlate til tilfeldighetene. Hvis farmasi er en mulig retning for deg, må du finne ut hvilke fag som kreves, og om de faktisk lar seg kombinere med skoleløpet du ser for deg.
MDD kan fortsatt være aktuelt, men da må du være litt mer bevisst enn mange andre søkere trenger å være. For noen fungerer det fint. For andre blir det tydelig at et annet løp gir en enklere vei videre. Begge deler er helt greit — poenget er bare å vite hva du velger, før valget tar deg litt på senga.
Det korte svaret er at du kan bli langt mer enn noe som står direkte på forsiden av linja. Mange forbinder fortsatt MDD med scene, forestilling og kunstfag videre, men virkeligheten er bredere enn som så. Du går et studieforberedende løp, og det betyr at videre retning ikke bare styres av navnet på utdanningsprogrammet, men av fagene du tar, hvordan du gjør det i dem, og hva du velger etterpå.
Samtidig er det ikke så rart at mange spør akkurat dette. Når du bruker mye tid på musikk, dans eller drama på videregående, vil du gjerne vite om det “låser” deg til én type framtid. Det gjør det ikke. Det påvirker deg, ja — du får en viss arbeidsform, en viss erfaring, en viss trygghet i å stå foran folk eller jobbe i prosess — men det bestemmer ikke alt du kan gjøre senere.
Det som kanskje er mest nyttig å tenke, er at MDD gir deg både fag og erfaringer. Du lærer ikke bare innhold. Du lærer også å forberede deg, stå i vurdering, jobbe med andre og holde ut gjennom prosesser som ikke alltid er ryddige. Den typen ballast kan være verdifull i mange studier og mange jobber, også utenfor det kunstneriske feltet.
Noen går videre til musikk, dans, drama eller andre scenekunstfag. Andre velger lærerutdanning, kommunikasjon, språk, pedagogikk, kulturfag eller helt andre studier. For de fleste er ikke veien videre helt rett, og det er egentlig ganske vanlig. Videregående handler ofte like mye om å finne ut hvordan du lærer og hva du trives med, som om å bestemme én endelig retning for resten av livet.
Noe av det MDD ofte gir, er erfaring med å være synlig. Du lærer å møte opp, være forberedt, stå i vurdering og jobbe videre selv når du ikke føler deg helt klar. Det høres kanskje litt diffust ut, men i praksis er det ferdigheter mange bruker senere, både i studier og arbeidsliv.
Det gjelder ikke bare i yrker som har med scene, kultur eller undervisning å gjøre. Evnen til å samarbeide tett, ta imot tilbakemeldinger uten å knekke helt, og gjennomføre noe sammen med andre er nyttig på mange felt. Det samme gjelder trygghet i presentasjon, formidling og det å jobbe mot en deadline der resultatet faktisk skal vises fram.
Kanskje er det nettopp derfor mange får mer ut av MDD enn de først ser for seg. Ikke fordi linja automatisk leder til én bestemt jobb, men fordi den trener opp noen arbeidsmåter og vaner som viser seg å være ganske anvendelige senere. Det er ikke alltid det mest spektakulære svaret, men det er ofte det mest ærlige.
Hvis du vil finne skoler som tilbyr MDD, er det lurt å begynne med fylkets oversikter og deretter gå videre til skolens egne sider. Ikke stopp ved bare en liste med navn. Les hvordan skolene beskriver tilbudet sitt, om de forklarer fagene konkret, og om de sier noe tydelig om opptak, arbeidsmåte og miljø. To skoler kan tilby det samme utdanningsprogrammet og likevel føles ganske ulike i praksis.
Det kan også være smart å sammenligne mer enn geografi. Mange begynner med å tenke på reisevei eller hvem andre som søker, men det er ofte like viktig å se på hvordan skolen faktisk legger opp løpet. Hvis du merker at en skole er konkret og tydelig i måten den forklarer hverdagen på, er det som regel et godt tegn.
Å velge skole handler ikke bare om å komme inn et sted. Det handler om hvor du skal tilbringe store deler av hverdagen din i flere år. Derfor er det verdt å se etter mer enn fine bilder og generelle slagord. Miljø, lærere, arbeidsform og hvordan skolen møter spørsmål, betyr ofte mer enn man først tror.
Hvis du allerede går på dans, spiller i band, har sangtimer, driver med teater eller noe lignende, kan MDD føles som en veldig naturlig forlengelse. Du får mer av det du liker, og det kan gi fart i utviklingen. Samtidig er det nettopp her mange går litt i fella: de tenker at siden alt “hører sammen”, så går det automatisk fint å kjøre fullt på alt samtidig.
Det gjør det ikke alltid. Når både skole og fritid krever øving, tilstedeværelse og energi, kan ukene bli overraskende tette. Da er det ofte smartere å prioritere bevisst enn å prøve å være hundre prosent overalt. Kanskje skal MDD være hovedsporet en periode, mens fritidsaktiviteten blir litt friere. Kanskje er det motsatt. Det viktigste er at summen faktisk er mulig å leve med.
Noen oppdager også at det de gjør på fritida blir bedre når de ikke prøver å presse alt opp på maks samtidig. Litt mindre stress gir ofte mer utbytte enn man tror. Det gjelder særlig i perioder der programfagene på skolen krever ekstra mye.
Det er ganske vanlig å tenke at man har begynt for sent. At andre kan mer, virker tryggere eller allerede har et slags forsprang som ikke er mulig å ta igjen. Den følelsen kan være sterk, men den sier ikke nødvendigvis så mye om hva du faktisk kan få til. Mange starter på ulike nivåer, og det vet skolene godt.
Det som pleier å fungere best, er å begynne lite og konkret. Ikke med en stor plan om å bli “mye bedre” fortest mulig, men med ett område du kan jobbe jevnt med. Det kan være rytme, pust, grunntrening, tekst, trygghet i framføring eller bare det å møte opp og tåle å prøve uten å bli flau av alt med en gang.
Praktiske ting får ofte mindre plass enn de burde når folk snakker om linjevalg. Men de betyr noe. Hva må du ha selv? Hva kan lånes? Er det forventet at du stiller med bestemte sko, klær, instrumentutstyr eller annet? Det er ikke sikkert dette avgjør valget for deg, men det er bedre å vite det tidlig enn å bli overrasket rett før skolestart.
Det er også lov å spørre direkte. Mange elever tror de bør skjønne alt selv eller vente til noen andre tar det opp. Men akkurat her er det ofte de konkrete spørsmålene som gjør at ting føles ryddigere. Når du vet hva som faktisk er nødvendig, blir det lettere å planlegge.
For noen er dette først og fremst et spørsmål om økonomi. For andre handler det mer om oversikt og trygghet. Uansett er det en del av virkeligheten på linja, og derfor en del det er lurt å ta på alvor.
Det går an å ha deltidsjobb ved siden av MDD, men det er ikke like lett i alle perioder. Noen uker går fint, mens andre blir ganske trange hvis du både har vanlige skolekrav, programfag med øving og noe som skal framføres eller vurderes tett på. Mange merker ikke dette før timeplanen faktisk treffer dem i ansiktet.
Hvis du vet at du må jobbe ved siden av, er det ofte klokt å starte litt forsiktig. Det er enklere å øke senere enn å måtte rydde opp etter at alt allerede har blitt for mye. Det handler ikke om å være svak eller dårlig til å planlegge. Det handler bare om at MDD kan kreve mer kapasitet enn det ser ut som utenfra.
For foreldre kan MDD være litt vanskelig å lese utenfra. Det høres spennende ut, men det er ikke alltid like tydelig hvordan fagene henger sammen, hva som forventes hjemme, eller hvordan vurdering i programfag faktisk fungerer. Derfor er det ofte lurt å styre unna de mest generelle spørsmålene og heller spørre konkret.
Spør gjerne om timefordeling i praksis, hvordan standpunkt settes i programfag, hvor mye øving som vanligvis trengs, og hvordan skolen følger opp elever som blir usikre underveis. Svarene på det sier ofte mer enn lange beskrivelser av “godt miljø” og “mange muligheter”.
Før du søker, er det lurt å ha sett på mer enn bare navnet på linja. Sjekk hvordan skolen legger opp Vg1, Vg2 og Vg3, hvordan programfag og fellesfag fordeles, og om du må forholde deg til opptaksprøve eller andre krav. Det tar ikke nødvendigvis lang tid, men det gjør valget mindre uklart.
Hvis du allerede har noen tanker om studier etter videregående, bør du også sjekke fagkrav før du bestemmer deg. Ikke fordi alt må være planlagt ferdig nå, men fordi enkelte valg er lettere å ta tidlig enn å rydde opp i senere.
Før du takker ja, bør du kunne svare noenlunde klart på dette:
Når du kan svare ganske ærlig på de punktene, blir valget som regel mye tryggere.
Hva er musikk, dans og drama?
Det er et studieforberedende utdanningsprogram på videregående med fellesfag og programfag innen musikk, dans og drama. Hverdagen blir ofte mer praktisk, prosjekt-preget og preget av samarbeid enn på mange andre studieforberedende løp.
Studiespesialisering eller musikk, dans og drama?
Det kommer mest an på hvordan du liker å jobbe. Studiespes oppleves ofte mer teori-tungt, mens MDD har mer øving, prosess, framføring og praktisk arbeid i programfagene.
Hva er forskjellen på studiespesialisering og musikk, dans og drama?
Den største forskjellen ligger i arbeidsmåten og programfagene. Begge løp kan gi studiekompetanse, men MDD legger mer av læringen inn i scenekunstfag og praktiske prosesser.
Hvorfor velge musikk, dans og drama?
Det kan passe godt hvis du lærer best når du får prøve, gjøre og vise fram noe underveis. Mange velger også MDD fordi de ønsker en skolehverdag med mer variasjon enn bare teori og skriftlige oppgaver.
Bør jeg gå musikk, dans og drama?
Kanskje, hvis du liker å øve, tåler tilbakemeldinger og trives med å jobbe sammen med andre. Hvis du vet at du helst vil ha en mer tradisjonell og rolig skoleform, bør du tenke deg godt om før du søker.
Kan man bytte fra musikk, dans og drama til studiespes?
Det kan være mulig, men det kommer an på fag, tidspunkt og skolens rammer. Jo tidligere du undersøker mulighetene, desto lettere er det som regel å finne en god løsning.
Kan jeg starte på musikk, dans og drama nå?
Det varierer fra skole til skole og avhenger ofte av plass og hvordan fagene er lagt opp. Hvis du vurderer å starte senere eller bytte inn, bør du kontakte skolen eller rådgiveren så tidlig som mulig.
Hvilke fag må man ta for å gå musikk, dans og drama i vg2?
Det avhenger av skolen og hvordan de har lagt opp programfag og fellesfag. Be om en konkret oversikt over fag og timefordeling i Vg2 før du bestemmer deg.
Kan jeg bli lege om jeg går musikk, dans og drama på videregående?
Det kan være mulig, men da må du ha de fagene studiet krever, ofte realfag. Hvis medisin er målet, bør du sjekke kravene tidlig og velge med det i bakhodet.
